Winder Wonderland del 3
Høhø, de tøffeste bloggerne finner alltid på de mest kreative tittelene! *stolt*
I dag har jeg gjort masse, og dagen begynte med å nesten ringe politiet fordi jeg trodde det var innbrudd i leiligheten. Det viste seg bare at meldingen om ventet elektriker ikke hadde nådd helt fram.. Kos det hvertfall, i livet er det nødvendig å noen ganger våkne opp etter fire timers søvn med hjertet i halsen.
Det å drukne i snø på vei til eventuell, hinsides nødvendig sommerjobb er på en annen side litt vel drøyt. Men hva gjør jeg? Jo, jeg snur skoene opp ned, børster av seg snøen på tightsen som på dette tidspunktet har blitt gjennomvåt opp til lårene og går smilende videre.
Helt til det plutselig sier stopp, og jeg sklir på magen flere meter nedover en bilvei med hodet først, fordi skoene dine nå har blitt monosko. Nice. Med verkende kne (som senere nå har blitt et koselig merke i fargen blå) og vonde hender går jeg videre, helt til jeg kommer til den kanskje framtidige arbeidsgiveren. Hun smiler, nikker, og er veldig fornøyd. Helt til jeg nevner alderen min. Da gir hun meg tilbake CV'en, og sender meg ut. Jeg er for liten.
Da gjenstår bare 20 minutters bussventing med våt tights og minusgrader krypende inn i kroppen min.

Etter denne koselige starten på dagen har jeg gjort masse, her med Ane som jeg ikke hadde sett siden august 09! Det var kjempekoselig å se henne igjen, og vi har masse planer!

Sigurd og meg på shopping! Han kjøpte det han har på seg + 2 t-skjorter

Jeg fikk også besøk av Raymond, og vi så på F.R.I.E.N.D.S, spiste sjokolade og snakket masse
I dag har jeg gjort masse, og dagen begynte med å nesten ringe politiet fordi jeg trodde det var innbrudd i leiligheten. Det viste seg bare at meldingen om ventet elektriker ikke hadde nådd helt fram.. Kos det hvertfall, i livet er det nødvendig å noen ganger våkne opp etter fire timers søvn med hjertet i halsen.
Det å drukne i snø på vei til eventuell, hinsides nødvendig sommerjobb er på en annen side litt vel drøyt. Men hva gjør jeg? Jo, jeg snur skoene opp ned, børster av seg snøen på tightsen som på dette tidspunktet har blitt gjennomvåt opp til lårene og går smilende videre.
Helt til det plutselig sier stopp, og jeg sklir på magen flere meter nedover en bilvei med hodet først, fordi skoene dine nå har blitt monosko. Nice. Med verkende kne (som senere nå har blitt et koselig merke i fargen blå) og vonde hender går jeg videre, helt til jeg kommer til den kanskje framtidige arbeidsgiveren. Hun smiler, nikker, og er veldig fornøyd. Helt til jeg nevner alderen min. Da gir hun meg tilbake CV'en, og sender meg ut. Jeg er for liten.
Da gjenstår bare 20 minutters bussventing med våt tights og minusgrader krypende inn i kroppen min.

Etter denne koselige starten på dagen har jeg gjort masse, her med Ane som jeg ikke hadde sett siden august 09! Det var kjempekoselig å se henne igjen, og vi har masse planer!

Sigurd og meg på shopping! Han kjøpte det han har på seg + 2 t-skjorter

Jeg fikk også besøk av Raymond, og vi så på F.R.I.E.N.D.S, spiste sjokolade og snakket masse
En sulten struts!
24.feb.2010 kl.00:22
Emilie
24.feb.2010 kl.00:27
Hege
24.feb.2010 kl.08:46
Hege
24.feb.2010 kl.08:47
Vilde
24.feb.2010 kl.13:02
Ane
24.feb.2010 kl.20:17
Charlotte
26.feb.2010 kl.19:26